Internett er et medium som kan brukes til mye forskjellig. Det er forholdsvis godt kjent blant mange lærere og elever på mellomtrinnet og oppover. En del elever på småskoletrinnet har nok også litt erfaring med bruk av Internett, men jeg tror bruk av det i undervisning egner seg best fra mellomtrinnet og oppover.
”I norskfaglig sammenheng søker
vi i ordbøker, leter etter forfattersider og besøker ressurssider laget
for skolebruk, flerfaglige eller norskfaglige. Slik bruker vi datamediet
som et bibliotek og oppslagsverk.”
Schwebs/Otnes, 2001 s. 256
Jeg tror nok at Internett ikke er utnyttet så mye i undervisning som det kunne vært. En del lærere tenker nok at det er for ”lettvint” for elever, fordi de bare kopierer fagstoff eller hele, ferdige oppgaver fra Internett og leverer. Jeg tror at om man kjenner klassen sin, ser man fort om oppgaven virkelig er skrevet av eleven selv. Og når det gjelder henting av fagstoff er jo det læring i seg selv det og. Elevene må jo søke etter stoff, lese det og vurdere om det er relevant for oppgaven. Da har de lært noe, både innenfor IKT og innenfor det temaet de holder på med. Så det mener jeg man ikke skal være så redd for, man kan jo tvert imot oppmuntre til en slik bruk av Internett, og lære dem om kildehenvisning samtidig. Læreren bør også gjøre elevene kritiske i forhold til hva de kan finne på Internett. Det er jo et medium hvor hvem som helst er fri til å legge ut hva de vil, så man bør absolutt ikke stole blindt på det man leser på Internett
Et annet ”problem” med Internett, slik jeg ser det er at det er så stort. Det er så ufattelige mengder med informasjon samlet slik at det kan være vanskelig å finne relevant informasjon. Det er det nok ikke bare elever som synes, det tror jeg mange lærere og synes til tider. Her ligger et bra internettkurs som jeg anbefaler alle lærere å gå gjennom. Videre bør man også kurse elevene i hvordan man bør søke for å finne den informasjonen man er ute etter. Enkelte søkemotorer er bedre enn andre. Jeg personlig har gode erfaringer med bruk av søkemotoren Google.
Man kan også i forkant av for eksempel et prosjekt selv lete fram noen sider de kan bruke for å finne relevant informasjon for akkurat det prosjektet. Skolenettet er et eksempel på en velutviklet side der en kan finne mye informasjon.
En kan også finne mye informasjon på Internett som voksne ikke ønsker at barn skal se, slik som for eksempel ulike typer av porno. Men jeg tror det er en myte at det så lett dukker opp, med mindre man søker direkte etter det. Det finnes jo også ulike filter som skolene kan legge inn på sine datamaskiner slik at denne type informasjon og bilder blir stoppet. Telenor har blant annet lagt ut et felles filter som stopper sider med barneporno hos alle Telenors kunder.
Internett er jo ikke bare et oppslagsverk og bibliotek. Det kan også brukes som et kommunikasjonsmedium. Ragnhild Normann Danielsen som jobber på Steigen Sentralskole bruker IKT mye i sin undervisning. Hun har god erfaring med å bruke e-post som for eksempel logg. Alle elevene i hennes klasse har tilgang på datamaskin og Internett hjemme og/eller på skolen. I løpet av ulike prosjekt har elevene hennes skrevet logg og sendt til henne som e-post. Hun opplever at det å bruke datamaskinen til dette gjør at mange av elevene åpner seg på en annen måte enn de ville gjort muntlig eller skriftlig i en vanlig skrivebok.
Diskusjonsforum er en måte å bruke Internett på i undervisningen. Dette brukes med stort hell i Norsk2-studiet. Her kan man legge ut aktuelle problemstillinger og alle kan bidra med sitt innlegg. Dette er en bra måte å lære om temaer på, fordi man får mange ulike syn på saken: ”mange hoder tenker (som oftest) bedre enn ett”. Det som er bra med diskusjonsforum i forhold til muntlige debatter er at man kan gå tilbake og se innleggene i etterkant av diskusjonen. Jeg mener også at diskusjonen vil bli mer saklig og gjennomtenkt enn hva en muntlig diskusjon vil kunne bli, siden man formulerer seg skriftlig og dermed bruker mer tid enn i en muntlig diskusjon.
”Chatting” eller nettsamtaler er en kommunikasjonsform som jeg ofte ser at elever i grunnskolen bruker.
Schwebs/Otnes, 2001 s. 239
|
Dette er et eksempel på hvordan en slik nettsamtale kan foregå. Her er det to personer som fører en samtale, men det kan være flere. Det er ofte et ganske muntlig språk som blir brukt på slike nettsamtaler. Nettsamtaler kan man for eksempel bruke i idemyldringer. I slike situasjoner vil det være veldig bra å bruke nettsamtaler fordi man får både den spontane, muntlige formen samtidig som man kan lese det i ettertid.
I L97 står det under hovedmålene i ”Kunnskap om språk og kultur” fra småskole-, mellom- og ungdomstrinnet at eleven skal tilegne seg kunnskap om muntlige og skriftlige sjangrer. Nettsamtaler er et eksempel på en samtalesjanger som er ganske unik i sin form siden den har mye av det muntlige aspektet i seg, men er skriftlig. I ettertid kan man analysere samtalene og tilegne seg kunnskap om samtalesjangeren.
"Ved å prøve en samtaleform
som for eksempel nettsamtalen kommer det klarere fram hva som er ønskelig,
vanlig og mulig i ordinære samtaler. En del samtaleregler blir tydeligere
i en nettsamtale, ikke minst brudd på slike.”
Schwebs/Otnes 2001, s. 262
Internett som publiseringsmedium
Internett er jo som sagt et publiseringsmedium hvor hvem som helst kan legge ut det de vil. Dette kan man bruke i undervisningen. Elever vil få stort læringsutbytte i norskfaget så vel som IKT-faget av å lage egen hjemmeside til skolen eller klassen. Godøy skole har høstet mye skryt for de fine og velutviklete hjemmesidene de har. Her finner man mye informasjon om øya og skolen. Praktisk informasjon og mange elevarbeider blir også lagt ut her.
Jeg tror at mange elever gjør en ekstra innsats faglig med tekster de skal publisere på Internett. Både fordi de kanskje synes det er motiverende å bruke IKT, men også fordi de vet at det skal publiseres og de vil få flere lesere enn ”bare” læreren.